Når veggene forteller historien om Spinn

Bak den markante blå inngangsdøren begynner fortellingen om byggets reise. Gjennom former, farger og visuelle detaljer følger historien trappeoppgangen helt opp til øverste etasje og videre inn i kontorlokalene. Her er tankene, verdiene og arbeidet bak prosjektet oversatt til et visuelt uttrykk som inviterer til både oppdagelse og tolkning.

I løpet av livet tilbringer man store deler av tiden inne i bygg – og noe av denne tiden i kontorbygg. Omgivelsene vi møter hver dag, og stedene vi beveger oss gjennom gjentatte ganger, blir en del av hvem vi er og hva vi identifiserer oss med. Det fysiske arbeidsmiljøet former følelser og minner, og bidrar til å forme fremtiden.

I Spinn brukes kunsten aktivt som en del av dette miljøet.

Oppover gjennom trappeoppgangen møter man illustrasjoner av mennesker, planter, symboler og materialer, i tillegg til små tekster og detaljer. Noen ser man med én gang, mens andre oppdages først etter at man har passert dem noen ganger.

Bak illustrasjonene står Stavanger-kunstneren og illustratøren Anette Moi.

– Jeg har jobbet som illustratør og kunstner i snart 14 år, med alt fra kommersielle og private oppdrag til butikk og nettbutikk, forteller hun.

For noen år siden satte hun også sitt preg på ARK-bygget på Site 4016. Da hun fikk oppdraget i Spinn, var utgangspunktet imidlertid ganske annerledes.

En visuell fortelling om et bygg, men hvordan?

– Da jeg fikk oppdraget, tenkte jeg mye på hvordan jeg skulle løse det i et helt annet bygg. Her handler det mye mer om gjenbruk, miljø og det bygget står for. Utfordringen var å finne ut hvordan jeg kunne få alt dette inn i et veggmaleri, sier Anette.

Før hun startet arbeidet, satte hun seg inn i historien om Spinn. Blant annet snakket hun med Faber om materialene som er gjenbrukt og har fått nytt liv i bygget.

Dette ble utgangspunktet for en rekke små spor i illustrasjonene.

Figurene holder og bærer elementer som viser tilbake til det fysiske bygget. Mellom menneskene dukker det opp naturmaterialer, planter, gjenbrukssymboler og jordkloder.

– Jeg har prøvd å få frem at byggematerialer fra tidligere prosjekter brukes om igjen i Spinn. Fasadeplatene kommer for eksempel fra en nedlagt minkfarm og er representert i illustrasjonene. Langs hele veien finnes det små detaljer som forteller historien om bygget, sier hun.

Fargepaletten er bevisst holdt jordnær og harmonerer med resten av bygget.

Historien ligger i detaljene

Én av figurene har på seg en dusrosa caps med et bilde av en lyspære foran. Inne i lyspæren er det en liten grønn spire.

– Den handler om at ideer spirer, forklarer Anette.

Andre steder finnes det små tatoveringer, årstall og referanser som ikke nødvendigvis avslører seg ved første øyekast.

Tallet 1986 viser til året bygget opprinnelig ble oppført. På en annen figur står det FutureBuilt, som representerer forbildeprisen prosjektet Spinn fikk tidligere i år.

– Kanskje ser man ikke alle disse detaljene med én gang. Men etter hvert oppdager man dem, sier hun.

Spinn kunne, som mange andre næringsbygg, blitt revet for å gi plass til noe helt nytt. I stedet er eksisterende konstruksjoner og materialer blitt gjenbrukt og tatt med videre.

Illustrasjonene gjør denne historien synlig.

– Det er jo det som gjør dette til et spesielt prosjekt. I ARK brukes figurene allerede når man forteller historien til folk som kommer på besøk. Nå får Spinn sin egen versjon av det samme. Gjennom det visuelle kan man forstå konseptet og historien, sier Anette.

Menneskemøtene får plass

I tredje etasje, hvor blant andre Zirkel og Compera har kontorer, endrer fortellingen litt karakter. Her handler motivene blant annet om arbeidsmiljø, HMS, HR og menneskemøter.

– Det var viktig å få frem en god stemning og et godt miljø. Derfor ser du mennesker som smiler, møtes og står med kaffekopper. Det handler mye om det menneskelige møtet, sier Anette.

Noen av figurene vil være kjente for dem som allerede har besøkt ARK – og også dette er bevisst.

– Noen av figurene er gjenbrukt fra ARK, men de har fått andre farger og detaljer. Litt på samme måte som materialene i Spinn får nytt liv i en ny sammenheng.

Dermed blir også illustrasjonene en liten kommentar til byggets grunnidé: Man trenger ikke alltid å begynne på nytt for å skape noe nytt.

«Vi bygger mer enn bygg»

Mellom figurene finner man også tekster og sitater. Ett av disse er Faber sitt:

«Vi bygger mer enn bygg. Vi bygger miljø.»

Et annet handler om verdien av å forsøke, feile og prøve igjen.

Sitatene er en del av det samme visuelle språket og skaper små stoppunkter i trappen, hvor de setter ord på det som ligger bak prosjektet.

For Anette har målet vært at alle elementene skal henge sammen.

– Alt skal bidra til å få frem konseptet i bygget: fargene, de små detaljene, tekstene og figurene. Når man går opp trappene, blir man på en måte ført gjennom historien.

Oppdagelser over tid

Anette trekker frem to av figurene i trappeoppgangen som sine personlige favoritter. Hun liker også hvordan illustrasjonene har endt opp i samspill med det blå gelenderet – en kombinasjon ingen helt visste hvordan ville fungere før arbeidet var i gang.

Resultatet er blitt en del av helheten.

Men kanskje er det først om noen år at man virkelig ser hvilken rolle illustrasjonene får.

For hva skjer når de ansatte har gått den samme trappen hundrevis av ganger? Når en ny medarbeider oppdager årstallet 1986? Når noen spør hvorfor den rosa capsen har en lyspære med en spire inni seg?

Anette håper at illustrasjonene fortsetter å vekke nysgjerrighet i lang tid framover, og at det inspirerer til å tenke nytt om det vi har.